Metakognitiv terapi eller coaching – hva passer best?
Updated: Sep 12
Hvis du sliter med tankekjør, angst, uro eller nedstemthet, finnes det mange ulike steder å søke hjelp.
Metakognitiv terapi har de siste årene blitt en populær behandlingsform, særlig for mennesker som strever med mye bekymring og grubling. Samtidig oppsøker noen coaching eller annen samtalebasert veiledning fordi de ønsker en annen måte å arbeide med problemene sine på.
Men hva er egentlig forskjellen?
Metakognitiv terapi er en spesifikk psykoterapeutisk metode med en tydelig modell for hvordan psykiske plager oppstår og opprettholdes. Coaching er et langt bredere begrep, og hvordan samtalene foregår avhenger i stor grad av personen du går til.
Min måte å arbeide på handler ikke først og fremst om mål, prestasjon eller å «bli den beste versjonen av deg selv». Samtalene handler ofte om å forstå hva som skaper psykisk lidelse, se fastlåste mønstre tydeligere og finne tilbake til mer ro, trygghet og kontakt med seg selv.
Kort forklart: Hva er forskjellen?
Den viktigste forskjellen er at metakognitiv terapi er en definert behandlingsmetode.
Coaching er ikke det.
To metakognitive terapeuter vil normalt arbeide ut fra den samme grunnleggende modellen. To coacher kan derimot arbeide på helt forskjellige måter.
Noen coacher arbeider hovedsakelig med karriere, mål og prestasjon. Andre arbeider mer med selvfølelse, relasjoner, tanke- og følelsesmønstre eller eksistensielle spørsmål.
Derfor sier selve ordet «coaching» relativt lite om hvordan samtalene faktisk vil foregå.
Det viktigste spørsmålet er ofte ikke bare hvilken tittel personen har, men hvordan vedkommende forstår problemet ditt og hvordan dere konkret skal arbeide med det.
Hva er metakognitiv terapi?
Metakognitiv terapi, ofte forkortet MCT, er utviklet av den britiske psykologen Adrian Wells.
En sentral idé i metoden er at psykiske plager ikke nødvendigvis opprettholdes av hvilke tanker du har, men av hvordan du forholder deg til dem.
Hvis en bekymring dukker opp, kan du for eksempel begynne å analysere den, forsøke å kontrollere den eller bruke lang tid på å finne sikkerhet.
Det kan utvikle seg til lange perioder med:
bekymring
grubling
overvåking av tanker og følelser
forsøk på å kontrollere tankene
oppmerksomhet rettet mot mulige trusler
I metakognitiv terapi arbeider man blant annet med å redusere slike prosesser og oppdage at tanker ikke nødvendigvis trenger å analyseres eller besvares.
Dette kan være særlig relevant for mennesker som opplever mye tankekjør hos menn, bekymring eller vedvarende grubling.
Hvordan arbeider jeg sammenlignet med metakognitiv terapi?
Det finnes enkelte likheter.
Jeg er også opptatt av at ikke alle tanker trenger å analyseres, og at forsøk på å kontrollere eller løse tankene noen ganger kan være nettopp det som holder tankekjøret i gang.
Men samtalene mine følger ikke én bestemt terapimodell.
Vi kan arbeide med tankene, men også med følelsene og reaksjonene som ligger under dem, relasjoner, selvfølelse, indre uro, gamle mønstre, grenser eller større spørsmål om retning og mening.
Noen ganger ligger problemet først og fremst i hvordan du forholder deg til tankene dine.
Andre ganger oppdager vi at tankekjøret er knyttet til noe dypere: frykt for avvisning, behov for kontroll, en sterk indre kritiker, vanskeligheter med å sette grenser eller en grunnleggende følelse av ikke å være trygg.
Da kan det være nyttig å undersøke mer enn selve tankeprosessen.
Målet er ikke å presse frem positiv tenkning.
Det handler om å forstå hva som faktisk skjer – og hva som gjør at problemet fortsetter.
Når kan metakognitiv terapi passe godt?
MCT kan være et naturlig alternativ dersom mye av problemet ditt består av vedvarende bekymring, grubling og overtenking.
Kanskje opplever du at hodet hele tiden forsøker å løse problemer.
Du analyserer hvordan du føler deg. Går gjennom samtaler i etterkant. Bekymrer deg for ting som kan skje. Eller forsøker å finne den ene tanken som endelig skal gjøre deg trygg.
Da kan en tydelig og strukturert metode rettet mot akkurat disse prosessene være nyttig.
Hvis du spesifikt ønsker metakognitiv terapi, bør du oppsøke en kvalifisert behandler som tilbyr MCT.
Når kan coaching og livsveiledning passe bedre?
Noen kommer til meg fordi problemet er vanskeligere å plassere i én bestemt kategori.
De kan fungere godt på utsiden, men samtidig kjenne at noe ikke stemmer.
Det kan handle om:
indre uro
tankekjør
lav selvfølelse
vanskelige relasjoner
frykt for konflikt eller avvisning
behov for kontroll
problemer med grenser
følelsen av å ha mistet seg selv
nedstemthet eller manglende livsglede
spørsmål om mening eller retning
Andre har allerede forstått mye om problemene sine, men opplever at forståelsen ikke har ført til den endringen de håpet på.
Da arbeider vi ikke nødvendigvis ut fra én bestemt metode. Vi forsøker heller å forstå hva som faktisk holder problemet i live hos akkurat deg.
Angst og uro – hvordan er tilnærmingene forskjellige?
Angst kan opprettholdes av mye bekymring og oppmerksomhet rettet mot mulige farer.
Her kan metakognitiv terapi være relevant fordi metoden blant annet arbeider med hvordan du responderer på bekymringstanker og hvor mye oppmerksomhet de får.
I mine samtaler kan vi også se på dette, men arbeidet kan gå bredere.
Hos én person kan angsten være tett knyttet til overtenking. Hos en annen handler den kanskje mer om kontroll, relasjoner, gamle erfaringer, selvkritikk eller et system som nesten aldri opplever at det kan senke beredskapen.
Jeg er derfor mindre opptatt av å presse alle problemer inn i samme forklaringsmodell.
Vi forsøker å forstå hva som faktisk skjer hos deg.
Les mer om angst og uro hos menn.
Hva med tankekjør?
Tankekjør er et godt eksempel på et område hvor det kan være betydelig overlapp.
Hvis du prøver å tenke deg ut av tankekjøret, kan selve problemløsningen gjøre at du blir enda mer fanget i hodet.
Du leter etter sikkerhet.
Analyserer én gang til.
Forsøker å finne den riktige forklaringen.
Og jo mer du prøver, desto viktigere oppleves problemet.
En viktig del av arbeidet kan derfor være å oppdage at du ikke trenger å følge alle tanker dit de vil ta deg.
Men tankekjør kan også være tett knyttet til stress hos menn, usikkerhet, selvkritikk eller problemer i relasjoner.
Da kan det være nyttig å forstå hele mønsteret og ikke bare forsøke å redusere mengden tenkning.
Hva med depresjon og nedstemthet?
Ved depresjon kan grubling bli en stor del av problemet.
Tankene går kanskje stadig tilbake til det som har skjedd, hvorfor du føler deg slik, hva som er galt med deg eller hvorfor livet ikke ble som du håpet.
Metakognitive prinsipper kan være relevante dersom mye av lidelsen opprettholdes av slik vedvarende grubling.
Men nedstemthet kan også være knyttet til hvordan du lever.
Noen har mistet kontakt med egne behov. Andre lever i relasjoner eller situasjoner som tapper dem. Noen har svært lav selvfølelse hos menn, mens andre har mistet opplevelsen av mening eller retning.
Da kan samtalene også handle om livet rundt symptomene – ikke bare symptomene i seg selv.
Ved alvorlig depresjon, selvmordsfare eller behov for medisinsk vurdering skal du kontakte lege eller annet kvalifisert helsepersonell.
Må man velge mellom terapi og coaching?
Nei.
Det trenger ikke være et enten–eller.
Noen går til psykolog eller annen behandler og har stort utbytte av det. Andre har tidligere gått i terapi, men ønsker nå en annen type samtale. Noen bruker forskjellige former for hjelp i ulike perioder av livet.
Det viktigste er at hjelpen passer til situasjonen du faktisk står i.
Hvis du trenger diagnostisering, medisinsk behandling eller behandling av alvorlig psykisk sykdom, er helsevesenet riktig sted.
Hvis du først og fremst ønsker hjelp til å forstå egne mønstre, få mer klarhet og finne en annen måte å forholde deg til deg selv og livet på, kan coaching eller livsveiledning være et alternativ.
Hva vi jobber med i samtalene
Jeg arbeider ikke etter et fast program som alle skal gjennom.
To mennesker kan begge komme med tankekjør, men årsaken til at tankekjøret fortsetter kan være svært forskjellig.
Samtalene kan derfor handle om å:
forstå hva som faktisk opprettholder problemet
se tanke- og følelsesmønstre tydeligere
redusere unødvendig grubling og indre stress
forstå egne reaksjoner
få tydeligere grenser
få bedre kontakt med egne behov
utvikle større indre trygghet
finne mer ro, klarhet og retning
For noen skjer det viktigste når de forstår problemet på en helt ny måte.
For andre handler det mer om gradvis å begynne å leve annerledes ut fra den forståelsen.
Gratis introsamtale
Hvis du er usikker på om denne måten å arbeide på passer for deg, kan du booke en gratis og uforpliktende 15 minutters introsamtale.
Der kan vi kort se på hva du står i, hva du ønsker hjelp med og om jeg tror samtalene mine er et godt alternativ for deg.
Du trenger ikke vite på forhånd hvilken metode du trenger.
Ofte stilte spørsmål
Er metakognitiv terapi og coaching det samme?
Nei. Metakognitiv terapi er en spesifikk psykoterapeutisk metode med en definert teori og arbeidsmåte. Coaching er et bredere begrep, og arbeidsformen varierer betydelig mellom ulike coacher.
Er metakognitiv terapi bra mot tankekjør?
Metakognitiv terapi er utviklet for å arbeide med blant annet vedvarende bekymring og grubling. For personer hvor slike prosesser står sentralt, kan MCT derfor være et relevant behandlingsalternativ.
Kan coaching hjelpe ved angst og uro?
Samtaler med en coach kan for noen være nyttige for å forstå mønstre knyttet til uro, tankekjør, stress og selvfølelse. Coaching erstatter ikke nødvendig helsehjelp, og ved alvorlige psykiske plager bør du kontakte kvalifisert helsepersonell.
Hva er forskjellen på coaching og psykologbehandling?
Psykologer er autorisert helsepersonell og kan blant annet utrede og behandle psykiske lidelser. Coach er ikke en beskyttet helsetittel, og coaching kan variere mye i både utdanning, metode og innhold.
Må jeg vite om jeg trenger terapi eller coaching før jeg tar kontakt?
Nei. Hvis du er usikker på om mine samtaler passer for det du står i, kan vi avklare dette i en kort introsamtale. Dersom behovet ditt ligger utenfor det jeg arbeider med, bør du heller oppsøke relevant helsepersonell.
